Dag 5: Trondheim - Fosenhalvøya - rv. 17 125 km

Etter en og en halv dags pause i Trondheim med hvile og mye væskeinntak var formen god da jeg gikk på hurtigbåten til Fosen kl. 1700. Tiden ble litt for knapp til å kunne beundre Cutty Sark-seilskipene som lå til kai i Trondheim i detalj, men de var i alle fall et fint syn fra fjorden.

Den verste varmen hadde gitt seg nå på ettermiddagen, og med et lite regnskyll i tillegg akkurat i det jeg gikk av båten på den andre siden var forholdene perfekte. Jeg syklet over åsen og ned til Verrasundet som jeg syklet langs i nordøstlig retning resten av kvelden. Passerte Malm ved midnatt, og fortsatte ytterligere 25 km mot Namsos før jeg satte opp teltet på et jorde langs riksvei 17.

Dag 6: rv. 17 - Namsos - Lund - Bindal 166 km

Dagsmålet var stadig 120 - 140 km, men med gode forhold kunne jeg øke noe. Fikk meg litt frokost på et S-marked et par km etter overnattingen, og ble overveldet over servicen. Damen ved disken beklaget at de ikke hadde fått bakervarer ennå, men bød på gårsdags-rundstykker og kaffe gratis.

Syklet så de ca 50 km til Namsos på formiddagen, og la meg til å slappe av et par timer i skyggen slik planen var for å unngå uttørking som tidligere på turen Valgte rv. 269 langs kysten i stedet for rv. 17 over Høylandet til tross for en ekstra ferje. Jeg ville se så mye av kysten som mulig, og ble anbefalt denne traseen av turistkontoret i Namsos.

Nord-Trøndelagskysten er absolutt verdt noen ekstra kilometer og ferje, til tross for vel 20 km på grusveg. Ganske mye opp og ned, men ingen drastiske klatre-etapper à la første dag. Bestemte meg i løpet av kvelden for å krysse grensa til Nordland før jeg la meg, og satte opp teltet rett nord for Bogen i Bindal kommune.

Dag 7: Bindal - Holm - Vennesund - Brønnøysund - Vega - Horn - Forvik 112 km

Første 25 km gikk det fremdeles noe opp og ned, før jeg krysset ferjestrekningen Holm-Vennesund. Brønnøy er hovedsaklig flat der hvor veien går. Jeg passerte Torghatten på vei nordover, men bestemte meg for at jeg denne gangen ikke ville ta omveien innom hullet. (30-40 km ekstra)

Derimot hadde jeg hele formiddagen utsikt mot noen fantastiske fjell uti havet, som viste seg å være øya Vega. Jeg kom til Brønnøysund og bestemte meg for å ta hurtigbåten ut dit, for så å ta ferja videre til Tjøtta morgenen etter. Men dette var en feilberegning, da ferja kun går tirsdager og fredager. Litt grundigere lesing i rutetabellen så hadde jeg sett det selv også, det var en vennlig innfødt på ferjeleiet som gjorde meg oppmerksom på dette. Men det ble i alle fall en flott tur over 10 km den flate delen av Vega. Jeg fant ut at jeg akkurat rakk ferja tilbake til Horn ved Brønnøysund, og siste ferje over til Andalsvågen.

Derfra syklet jeg de 17-18 km til Forvik, der jeg fant en trivelig bryggerestaurant og fikk meg noe å drikke. Så stekte jeg pølser på brygga, fant 2 kvadratmeter gress til teltet rett ved ferjeleiet, og sovnet i 2-tiden. Jeg regnet med å sove til ca kl. 9, nok en gang fordi jeg leste ferjetabellen feil. Hadde jeg lest nøyere, ville jeg sett at første ferje gikk kl. 06:55, også på lørdager.

Dag 7: Forvik - Tjøtta - Sandnessjøen 40 km

Tidenes raskeste vekkelseskampanje skjedde kl. 06:51 denne morgenen da jeg ble vekket av en traktor som kjørte forbi teltet. Jeg kikket ut, og der lå ferja slik den helt korrekt skulle etter ruteplanen. Jeg slengte soveposen over sykkelen, trillet den ombord, og løp og hentet teltet med klær og alt innhold. Klokka 0655 smalt baugporten igjen, og jeg sto barbeint på dekket med oppslått telt.

Turen over til Tjøtta ga meg rikelig tid til å henge telt og sovepose til tørk i morgenbrisen. Ferja hadde 4-5 anløp i småhavnene på øyene. I tillegg rakk jeg en kopp kaffe og en yoghurt før vil la til kai. Det var fremdeles tidlig morgen da jeg startet på Tjøtta, så jeg tok meg god tid med mange småpauser, beundring av naturen, og til og med en liten dupp av stortærne uti norskehavet. Men temperaturen innbød ikke til noe fullstendig morgenbad.

Jeg kontaktet Ahadi Nhonzi på asylmottaket i Sandnessjøen, og han forklarte veien fram. Vel framme i sentrum sto han i en rundkjøring og tok i mot meg på sykkel. Jeg fikk innvilget asyl umiddelbart, dvs. de hadde ordnet et rom til meg på mottaket, og jeg var der i 2 netter.

Dag 8: Avslapning i Sandnessjøen, 4-5 km

Søndag tok jeg det helt med ro sammen med mine afrikanske venner, som ga uttrykk for at de synes det var stort at jeg hadde syklet 1.000 km for å besøke dem. Nå har jo syklingen i seg selv verdi for meg, men det var uansett hyggelig å se dem igjen. På formiddagen tok vi en tur inn til sentrum og så på hurtigruteanløpet. Ada syklet for første gang i sitt liv, noe som var en spennende opplevelse, ikke minst å se på. Barn i Norge sykler nesten fra de er født, så det er underlig å se en afrikaner ta de første pedaltråkkene. Hun var fascinert over erfaringen og kommer nok til å få mer erfaring med sykling virket det som.

Dag 9 og 10: Sandnessjøen - Mosjøen - Sandvik folkehøgskole - Mosjøen, 110 km

Mine egne planer gikk egentlig ut på å sykle til Mosjøen på søndag, for å ta første tog til Trondheim på mandag. Men da mine venner hadde bestilt seg campinghytte på pinsevennenes Nord-Norge-stevne på Sandvik, og gjerne ville ha meg med, utsatte jeg hjemreisen en dag. Turen til Mosjøen fant sted i plaskregn, i motsetning til det fine været jeg hadde på resten av turen. Det gikk likevel greit, selv om alt som ikke lå i vanntette vesker var vått da jeg kom fram.

Jeg tok toget fra Mosjøen kl. 15:53 etter å ha ekspedert sykkelen for kr. 80,- en økning på 33,3% siden fjorårssesongen. Statsmonopolet NSB gjør som de vil - ikke underlig at de mister kunder til flyet. Med dette var sykkelturen slutt, rett i underkant av 1.100 opplevelsesrike kilometer. Lysten til en tur Lindesnes-Nordkapp neste år våknet opp, men vi får se hvordan dette klaffer med familiens øvrige ferieplaner.