Halve Norge på langs

Hønefoss - Nord-Norge 19.-29.7.1997

Del 1


I 1990 var jeg på sykkeltur i Lofoten sammen med Lars. På turen nedover med hurtigruta til Bergen ble jeg fascinert av kystlandskapet i Nordland, og bestemte meg for at dette skulle nytes fra sykkelsetet en eller annen gang. Nå gikk det 7 år før dette la seg til rette. En annen god grunn til å ta en tur nordover er at vi har gode venner i Sandnessjøen, Ada og Ahadi Nhonzi fra det tidligere Zaïre som har søkt asyl i Norge pga krigssituasjonen der nede. Det sørgelige var at ingen ville bli med på turen - eller "galskapen" som enkelte kalte det. Ensomsykling har sine fordeler, bl. a fordi en kan holde helt sitt eget tempo, men det kan bli kjedelig i lengden.

Mobiltelefonen er et fint middel for å holde kontakt med folk og holde motivasjonen oppe. Spesielt turkamerat Vidar Dahlseng fra mange tidligere turer følte ansvar for dette, og var til god hjelp i slitsomme stunder.Jeg vurderte (nesten) seriøst å ta med bærbar PC også for å kunne bruke mail underveis, men la den heldigvis igjen hjemme. Det er tungt nok som det er med telt, sovepose, kokeutstyr m.m.

De 4 første avsnittene skrives fra min gamle venn Knut Inge Ludvigsen i Trondheim, som har dusj, en god seng og internett-tilgang.    



  

Dag 1:  Hønefoss - Dokka - Vingrom - Fåberg 165 km

Startet kl. 7.30 om morgenen, syklet via Jevnaker og langs vestsiden av Randsfjorden før jeg tok første pause på Bjoneroa ca 50 km fra Hønefoss. Været var denne morgenen litt kjølig, for siste gang hittil på turen. Men i løpet av ettermiddagen ble det desto varmere. Neste pause med litt mat og en hvil i skyggen var på Dokka, og da viste termometeret 28 grader.

NAFs veibok er en glimrende kartbok for planlegging av turer. Med bil. I og med at den mangler angivelse av høyder kan den være risikabel å planlegge sykkelturer etter. Dette fikk jeg erfare på ettermiddagen denne lørdagen. Fjellovergangen mellom Dokka og Vingrom ser uskyldig nok ut på kartet. I virkeligheten er det nesten 30 km med stigning, før det for alvor går nedover mot Mjøsa, avbrutt av enkelte bratte utforbakker som gjør at en "mister" mye av høyden en har slitt seg til. Da jeg kom fram til Vingrom - nederlagets sted fra Styrkeprøven 1996 -var jeg tilnærmet like sliten som da jeg brøt i 1996. Men ikke verre enn at jeg etter en kort pause satte meg på sykkelen og fortsatte på vestsiden av Mjøsa forbi avkjøringen av Lillehammer. Fant en fin teltplass nede ved elva og kokte meg ris, pølser og saus. Sloss med ekstreme mengder av mygg og sovnet som et barn ved 22-tiden.


Dag 2: Fåberg - Otta - Dovrefjell - Driva 235 km

Dagen startet med et par kilometer stigning opp til Hunderfossen på vestsiden av Gudbrandsdalen. Jeg hadde opprinnelig tenkt å ta småveiene på vestsiden oppover dalen, men hadde nå fått nok av motbakker og fant ut at E6 tross alt var bedre. Jeg krysset elva og syklet et par km ulovlig på E6 før jeg fant et skilt med en parallell vei. Mangelen på et helhetlig sykkelveisystem er spesielt påfallende oppover Gudbrandsdalen. Der hvor det mangler parallelle veier blir sykkeltrafikken henvist til E6, ofte på de farligste og mest uoversiktlige strekningene. Der hvor nye veistrekninger er bygget ledes sykler inn på gamleveien, som ofte er svingete og bakkete, men i mange tilfeller også tilfredsstillende. Problemet er at det ikke er noe sammenhengende system som en kan stole på, så ofte forsvinner veiene i skolegårder eller boligområder.


Ved Ringebu tok jeg et valg om å avvike fra opprinnelig plan og IKKE sykle over Atna - noe jeg tror var fornuftig. Stigningen er jevnere fordelt oppover Gudbrandsdalen. Etter en kopp kaffe på Vinstra våknet muskulaturen i beina for alvor, og stigningene etter Otta gikk som en lek. Jeg hadde satt Dombås som mål for dagen, men da formen fremdeles var på topp fortsatte jeg over fjellet og ned til Driva 7 km før Oppdal. Det var stemningsfullt å sykle nedover de bratte bakkene i Drivdalen i halvmørke - nattoget fra Trondheim til Oslo peste seg oppover fjellsidene på den andre siden av dalen og en og annen trailer suste forbi. Klokka ble 2 før jeg var i soveposen.


Dag 3: Driva - Oppdal - Støren - Trondheim 123 km

Oppstigningen over Dovrefjell kvelden før satt nok mer i beina enn jeg hadde forestilt meg. Det ble en lang og tung dag til tross for mer enn 600 meter negativ høydeforskjell. Jeg lå i teltet til kl. 9.30, og syklet til Oppdal. Med litt innkjøp, mat og lading av mobilbatteriet på Shellstasjonen i sentrum ble klokka 11.00 før jeg igjen kom meg av gårde. Første pause og første tabbe skjedde på Berkåk, der jeg satte meg i sola og spiste. Sannsynligvis drakk jeg alt for lite og var for mye i sola. Da jeg kom til Støren var alle krefter slutt, og jeg fant meg en skyggefull flekk på en rasteplass der jeg lagde litt varm mat og solbærtoddy, drakk 1,5 liter vann og sov i to timer. Men først tok jeg meg en tur i elva og ble skikkelig avkjølt. Lærdom: i nærmere 30 grader skal det drikkes kontinuerlig selv om en ikke kjenner seg tørst.

Turen ned gjennom den "flate" Drivdalen er ikke så flat på sykkel som den kan virke med bil. Stadige opp- og nedstigninger tapper krefter og bryter rytmen. Spesielt med så tung oppakning blir dette merkbart. Men jeg kom fram til slutt, selv om bakken opp til Heimdal holdt på å ta livet av meg. Hadde det vært 3 km lenger å sykle, hadde jeg slått opp teltet på nærmeste bussholdeplass og blitt der. Jeg stoppet og snakket med en syklist fra München midt i bakken, som antakelig slet enda mer med varmen enn jeg. Han var på "lightweight touring" og skulle overnatte på hotell i Trondheim og så fortsette langs kysten ut over Trondheimsfjorden.
Endelig framme på Tiller: Knut sto klar med badekar, noe kaldt å drikke og en nydelig middag, så livsgnisten vendte gradvis tilbake.


Dag 4: Hviledag Tillerbyen, Trondheim 0 km

Sov til kl. 10, satte meg ved Knuts Mac og skrev dette. Har ikke planer om flere kroppslige utskeielser enn evt. å gå ut til bilen hans og ta en tur til byen. Godt med en hviledag! Skriver muligens mer fra turen når jeg kommer ned igjen fra Nord-Norge og tar en overnatting her i Trondheim igjen. Starter turen videre i morgen tidlig, men kommer til å begrense dagsetappene til 120-140 km.


Del 2

Tilbake til sykkelsiden