Kiel - København 7.-11. mai 1997

Vindmølle på Langeland

Deltakere / Utstyr:



Vidar Dahlseng,
Colnago racer


Svein Høvik,
Giant Expedition tursykkel

Årets tradisjonsrike mai-sykkeltur til København hadde for første gang utgangspunkt i Kiel, Tyskland. Det var i 1994 på en biltur i Europa at jeg bestemte meg for at områdene Eckernförde-Kappeln-Flensburg før eller siden skulle oppleves på sykkel. Med daglig ferjeavgang fra Oslo til Kiel var det enkelt å gjennomføre idéen, og den 7. mai kl. 14.00 var vi ombord på Prinsesse Ragnhild ved Hjortneskaia i Oslo. Dersom en er villig til å ta til takke med den rimeligste lugartypen koster det NOK 540 å komme til Tyskland. Men jeg vet ikke om jeg vil anbefale lugarene helt nede i bunnen av båten til folk med klaustrofobi eller vannskrekk.

Nord-Ostsee-kanal

Nord-Ostsee kanal

punktering

Pariserdekk - aldri mer på langtur!

ferjekø, Gelting

Gelting-Fåborg


sykler på ferje

Vi var ikke de eneste ombord med sykler!

Dag 1: Kiel-Fåborg

Med et bilkart i målestokk 1:1 mill. var det ikke helt lett å finne veien ut av Kiel på vei til Eckernförde. Vi måtte bruke «trekkfuglinstinktet» og basere oss på retningssans og sunn fornuft, og denne metoden viste seg meget vellykket. Etter 10 minutters sykling fant vi det første skiltet til Eckernförde/Flensburg, og selv om denne veien fort ble til motorvei var vi på rett kurs og fant raskt skiltede sykkelveier. Sykkelveiene i Tyskland er et kapittel for seg - og det kapitlet finner du her.

De 40-50 kilometerne fra Kiel til Eckernförde gikk greit, men det var et litt ubehagelig vær med vind og småregn, som etterhvert ble så tett at vi stoppet og tok på oss regntøy. Småbyen Eckernförde var på denne tiden akkurat i ferd med å våkne opp etter vinterdvalen. Med sin beliggenhet innerst i Eckerförde-bukten er byen et populært turiststed om sommeren. Vi stoppet ved en hamburger-restaurant i gågaten og spiste en dobbel meny til en meget behagelig pris etter våre forhold.

Pariserdekkenes forbannelse
- og hvordan vi gikk glipp av Ærø

Leser en forrige års turbeskrivelse "Lightweight Touring.." går det fram at det eneste alvorlige problemet jeg hadde på turen var racerdekk - i Norge kalt pariserdekk, som har en stygg tendens til å punktere i regnvær. (I Danmark kalles det dekk med "lukket ring" og på engelsk heter disse "tubulars".)

Klok av skade har jeg lovt meg selv at jeg aldri skal legge ut på langtur uten å ha slanger som kan repareres underveis. Vidar hadde imidlertid valgt å ta racersykkelen til tross for pariserdekkene, og med 3 reservedekk trodde selv jeg - verdens mest skeptiske til slike dekk - at vi burde ha tilstrekkelige reserver for en ca 300 km tur.

Men dengang ei. Første punktering skjedde etter 2 timers sykling i Tyskland, rett etter matpausen i Eckernförde, og så punkterte Vidar ytterligere 2 ganger i rask rekkefølge før vi hadde syklet 4 timer. Da vi ikke så for oss noen sjanse til å få tak i nye dekk verken i Kappeln (D) eller på Als eller Ærø (DK) tok vi ved Gelting en rask, men veloverveid avgjørelse om å droppe Ærø og i stedet ta ferjen direkte over til Fåborg på Fyn. Så kunne vi eventuelt reise over til Ærø derfra, dersom vi fikk tak i pariserdekk. Men det viste seg at vi måtte helt til Svendborg for å få tak i slike. Og selv om vi var innom alle sykkelforretninger i Svendborg var det kun på ett sted de hadde, og der hadde de kun ett dekk igjen. Så vi tok sjansen på Langeland med bare ett reservedekk, noe som gikk greit. Det var først på formiddagen på fredag at Vidar igjen begynte å punktere, selvfølgelig også nå i regnvær. Dessverre gikk det ikke mer enn 26 kilometer før to punkteringer var et faktum, og dermed var det bare buss og tog som kunne få ham de siste 50 km til København. Trist, fordi vi hadde sterk medvind hele dagen og det var morsomt å sykle.

Dermed står Ærø igjen på ønskelisten for neste års tur - men denne gang uten at noen av ekspedisjonsdeltakerne får lov til å stille på startstreken med pariserdekk.

Men tilbake til første dags sykling i Tyskland: dagen var med unntak av punkteringene uten dramatikk, men likevel ikke kjedelig. Landskapet var idyllisk vekslende mellom småbyer, fjorder, skog og åkrer. De tyskerne vi var i kontakt med var hyggelige og gjestfrie. Etter Kappeln stoppet vi ved et vertshus ute på landet for å ta en pause fra regnet og skulle kjøpe noe å drikke, da et selskap med 10-12 tyske syklister ønsket oss velkommen og gjerne ville spandere en schnaps på oss. Vi takket høflig nei og forklarte at vi var på langtur, og fortrinnsvis syklet best uten alkohol i blodet. Men en cola tok vi gjerne i mot. Våre «verter» hadde syklet 11 km og syntes nok at Kiel-København virket litt langt.

Faaborg1

Faaborg2

Fåborg - sydfynsk idyll

Faaborg3

som blir tatt vare på

Av grunner som jeg allerede har vært inne på tok vi ferjen fra Gelting til Fåborg. Vi rakk akkurat dagens siste avgang, og var framme i Fåborg tidlig på kvelden. Plass på vandrerhjem ble bestilt på mobiltelefon fra ferja. Rent bortsett fra en enkelt litt ubehagelig opplevelse var overfarten OK, god & enkel mat (røde pølser) og en SVÆRT rimelig billettpris antakelig på grunn av store inntekter fra tax-free salget 5ombord.

Fåborg er en hyggelig småby som har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Etter at vi hadde satt fra oss bagasje og sykler på vandrerhjemmet hadde vi god tid til å se oss omkring i byen. Folk på jakt etter natteliv og diskoteker ville kanskje blitt skuffet, men for Vidar og meg var det godt nok i massevis å få servert en gigantporsjon med «biksemad» eller pytt-i-panne til 49 kr på en liten kro nede ved havna. Vi orienterte oss om ferjetider og priser til Ærø, men forandret som sagt planene morgenen etter da vi fant ut at pariserdekk ikke var å oppdrive i Fåborg.

Valdemar Slot

Valdemar Slot på Tåsinge.
En «vennligsinnet innfødt» var nede på brygga og prøvde fiskelykken, men uten hell så langt vi kunne se.


Lohals

Seilskute i Lohals havn

Dag 2: Fåborg-Svendborg-Langeland-Sorø (Sjælland)

Begrepet «de sydfynske alper» som vi fjellvante nordmenn smiler litt av, er ikke helt irrelevant. I forhold til mange andre steder i Danmark var det forholdsvis kupert mellom Fåborg og Svendborg. Med relativt tett trafikk og manglende sykkelveier mange steder hadde det nok vært en større opplevelse å sykle på Ærø, men nå var det slik det var. Og på sykkeltur er første bud for å kunne nyte turen at en tar det slik det kommer. Livsvisdommen til Piet Hein kan komme godt med noen ganger:

      Den som aldrig 
      lever nu 
      lever aldrig 
      hvad gør du?

Så vi tråkket i vei i regn og motvind mellom lastebiler, busser og traktorer og hadde det egentlig helt OK.

Og været, var selv det så ille? Nok en gang kan Piet Hein siteres:

      Hvis solen ville komme 
      og regnen ville gå, 
      og blæsten blive stille 
      og himmelen blive blå, 
      og kulden blive varme 
      så ville dette her 
      i grunnen være - ja, 
      et usædvanligt dejligt vejr

Svendborg var også en hyggelig opplevelse. Vi fikk sett hele byen - i alle fall alle sykkelforretningene der - på jakt etter pariserdekk som vi omsider fant ett eneste ett av. Vi fant greit veien ut til brua over til Tåsinge. Der tok vi av fra hovedveien og syklet innom Valdemar Slot, som var et imponerende syn. Nå ble etterhvert været bedre, solen tittet fram, og det var bare den kraftige motvinden som gjorde det litt slitsomt.

Det kommer kanskje som en overraskelse på de fleste at ferjestedet Lohals nord på Langeland ligger hele 2800 meter over havet. Ikke mulig? Prøv selv å sykle med stiv kuling rett i ansiktet i 30 km så er kanskje 2800 meter et beskjedent anslag. Folk som ikke har syklet i motvind i Danmark sier alltid «Danmark, nei så deilig det må være å sykle der, da, som det ikke er bakker!» Gi meg en vindstille fjellovergang i Norge når som helst, og det er den reneste søndagstur i forhold.

Men i alle fall kom vi fram til Lohals, 10 minutter før dagens siste avgang til Sjælland, så tidsskjemaet holdt. Ferjeturen fra Langeland til Sjælland gir utmerket mulighet til å studere Storebæltsforbindelsen, som på dette tidspunktet var 3 uker fra å bli åpnet. (Dvs. togforbindelsen ble åpnet 1.6.97, men det går ett år til før bilene slipper over. ) Det er et imponerende byggeprosjekt som vil knytte Danmark sammen til ett land, men som syklist er jeg litt bekymret for hvordan det vil utvikle seg når ferjene etter en tid trolig blir nedlagt. For sykler har man dessverre ikke tenkt å slippe over broene….

Da vi kom til Korsør på Sjælland var vinden i ferd med å dreie mot vest, noe som passet oss godt da vi skulle rett østover. Vi bestemte oss for å utnytte medvinden og sykle litt utover kvelden, og forsøke å få plass på vandrerhjemmet i Slagelse eller Ringsted. Metoden med å bestille via mobiltelefon i siste øyeblikk har vist seg effektiv nok tidligere. Så viste det seg at alle senger og reservemadrasser på begge vandrerhjem var opptatt, og vi endte opp på en kro som fikk budsjettet til å knake litt mer enn planlagt. Men det var hyggelig og typisk dansk, og etter en bedre fiskemiddag med blekksprut, rødspette og diverse bevilget vi oss den luksusen å se på TV-film på rommet som vi etterhvert sovnet fra.

Regnvær i Sorø

«Dejligt vejr» fra morgenen i Sorø.

Framme i København

Framme i København

forfriskning

Vidar kompenser for væsketap etter turen på «Crown of Scandinavia» - her i Københavns havnebasseng

Dag 3: Sorø-Køge-København

Nok en morgen våknet vi opp til et «Dejligt vejr» så det var bare å starte med regntøy fra morgenen av. Bekymringen for Vidars pariserdekk viste seg å være berettiget. Vi var ikke kommet så langt som til Ringsted da han punkterte for første gang, og nå var motivasjonen til å bruke hundrevis av kroner på nye dekk rimelig lav. Avgjørelsen var allerede tatt om å bygge om hjulene til vanlige slanger og dekk da det nok en gang sa pang midtveis mellom Ringsted og Køge. Så det var buss og tog som ble Vidars redning for å komme seg inn til København.

Selv fortsatte jeg på sykkel til Køge der broder Kjell kom og møtte meg som avtalt, og vi syklet de 40 km til København sammen. Nok en gang var det hyggelig å hilse på Anders (6) og hans mor Bente og søster Silje (1). Mens de flestes definisjon på onkel er «mors eller fars bror», har muligens Anders sin egen, i alle fall når det gjelder denne onkelen: Onkel er en norsk mann som kommer på sykkel hvert år. Det har i alle fall skjedd hvert år siden Anders ble født - og fortsetter vel forhåpentligvis.

Så sto det bare igjen å komme seg til Oslobåten på søndag. Siste etappe på sykkel ble i underkant av 10 km. Vidar satte igjen hjulene hos Kjell som tok på seg ombygningsjobben til en lavere pris enn det hadde kostet i Norge, og tok bussen inn til byen med ramma pakket inn i en søppelsekk.

Det var en god nyhet å oppleve at DFDS har tenkt seg om når det gjelder prispolitikken for syklister. Mens vi tidligere har betalt over 700 kroner pr stk. for en enkeltbillett med sykkel er nå politikken at 2 syklister betraktes som en gruppe som om de hadde kjørt samme bil. Prisen totalt ble dermed 890 kroner - og det med en helt annen lugarstandard enn den rimeligste på Color Line til Kiel.

Med god hjelp av Vidars far som hentet oss i Oslo kom vi oss rett på jobb på mandag formiddag. Dermed klarte vi å gjennomføre årets Københavntur med kun 1 hel dags fravær fra jobben - fredag etter Kr. himmelfartsdag.


Tilbake til sykkelsiden